How To Use
  • To navigate between chunks, either use the Next and Previous buttons or simply click on the chunk you wish to edit. You can also use keyboard shortcut Alt+N for Next, Alt+B for Previous, and Alt+M for Mark & Next.
  • Changes are saved as soon as you navigate away from a chunk.
  • Chunks have three states: New, Seen, and Verified.
  • If a chunk is changed while in New state, it will be changed to Seen state.
  • Style markers (e.g. <S4> and </S4>) signify that the text inside has a different format or effect. The markers can be moved around as needed, but don't change the numbers in them.

Viola da gamba
Viola da gamba
Viola da gamba

Viola da Gamba eller Gambe er et musikinstrument i strygerfamilien fra rennæssancen . Det er en slags forløber for celloen .
<S1> Viola da Gamba </S1> eller <S2> Gambe </S2> er et <S3> musikkinstrument </S3> i <S4> strykerfamilien </S4> fra renessansen. Det er en slags forløper for <S1> celloen </S1>.
<S1> Viola da Gamba </S1> eller <S2> Gambe </S2> er et <S3> musikkinstrument </S3> i <S4> strykerfamilien </S4> fra renessansen. Det er en slags forløper for <S1> celloen </S1>.

En musiker der spiller på gambe , kaldes en gambist .
En musiker som spiller på gambe, kalles en <S1> gambist </S1>.
En musiker som spiller på gambe, kalles en <S1> gambist </S1>.

Viola da Gamba kommer fra italiensk af « viola » ( violininstrument ) og « gamba » ( knæ ) , altså et strygeinstrument der holdes lodret mellem knæene og som stryges med en bue . Gamben findes i flere størrelser : diskant , tenor , alt og bas . Diskanten er på størrelse med en violin , mens basgamben er lidt større end en cello .
Viola da Gamba kommer fra italiensk av "bratsj" (fiolininstrument) og "gamba" (kne), altså et strykeinstrument som holdes loddrett mellom knærne og som strykes med en <S1> bue </S1>. Gamben finnes i flere størrelser: diskant, tenor, alt og bass. Diskanten er på størrelse med en <S1> fiolin </S1>, mens bassgamben er litt større enn en cello.
Viola da Gamba kommer fra italiensk av "bratsj" (fiolininstrument) og "gamba" (kne), altså et strykeinstrument som holdes loddrett mellom knærne og som strykes med en <S1> bue </S1>. Gamben finnes i flere størrelser: diskant, tenor, alt og bass. Diskanten er på størrelse med en <S1> fiolin </S1>, mens bassgamben er litt større enn en cello.

Gamben har 6 eller 7 strenge ( i modsætning til celloen der har fire ) og bånd på gribebrædtet ( som på en guitar ) . Dette muliggør at man kan spille akkorder . Sammen med et omfang på op til 5 oktaver kan man fremføre kompleks flerstemmig musik .
Gamben har 6 eller 7 strenger (i motsetning til celloen som har fire) og bånd på gribbeplanken (som på en gitar). Dette muliggjør at man kan spille <S1> akkorder </S1>. Sammen med et omfang på opp til 5 <S1> oktaver </S1> kan man fremføre kompleks flerstemmig musikk.
Gamben har 6 eller 7 strenger (i motsetning til celloen som har fire) og bånd på gribbeplanken (som på en gitar). Dette muliggjør at man kan spille <S1> akkorder </S1>. Sammen med et omfang på opp til 5 <S1> oktaver </S1> kan man fremføre kompleks flerstemmig musikk.

Gambe konsort var populært i 16 . og 17. århundrede . Basgamben fortsatte med at være populær op i det 18. århundrede og komponister som J.S. Bach og François Couperin har skrevet instrumentet . Mest populær var gamben nok i England og Frankrig i det 17. årh. . Af betydelige komponister kan nævnes Monsieur de Ste Colombe , Marin Marais og Forqueray .
Gambe <S1> konsvart </S1> var populær i <S2> 16. </S2> og <S1> 17. århundre </S1>. Bassgamben fortsatte med å være populær opp i det 18. århundret og komponister som <S1> J.S. Bach </S1> og <S2> François Couperin </S2> har skrevet instrumentet. Mest populær var gamben nok i England og Frankrike i det 17. årh. Av betydelige komponister kan nevnes Monsieur de Ste Colombe, <S1> Marin Marais </S1> og <S2> Forqueray </S2>.
Gambe <S1> konsvart </S1> var populær i <S2> 16. </S2> og <S1> 17. århundre </S1>. Bassgamben fortsatte med å være populær opp i det 18. århundret og komponister som <S1> J.S. Bach </S1> og <S2> François Couperin </S2> har skrevet instrumentet. Mest populær var gamben nok i England og Frankrike i det 17. årh. Av betydelige komponister kan nevnes Monsieur de Ste Colombe, <S1> Marin Marais </S1> og <S2> Forqueray </S2>.

Gamben har med interessen for tidlig musik opnået en vis popularitet . Filmen « Tous les matins du monde » fremstiller Marin Marais og hans forhold til sin læremester Ste Colombe . Her blev gambepartiet spillet af Jordi Savall , som må anses for en af det 20. årh. væsentligste gambister .
Gamben har med interessen for tidlig musikk oppnådd en viss popularitet. Filmen " <S1> Tous ljås matine du monne" </S1> produserer Marin Marais og forholdene hans til læremesteren sin Ste Colombe. Her ble gambepartiet spilt av <S1> Jordi Savall </S1>, som må anses for en av det 20. årh. vesentligste gambister.
Gamben har med interessen for tidlig musikk oppnådd en viss popularitet. Filmen " <S1> Tous ljås matine du monne" </S1> produserer Marin Marais og forholdene hans til læremesteren sin Ste Colombe. Her ble gambepartiet spilt av <S1> Jordi Savall </S1>, som må anses for en av det 20. årh. vesentligste gambister.

Moderne gamber fremstilles i dag som kopier af barokinstrumenter selvom der findes eksperimenter med elektriske gamber - nok mest beregnet på jazz musikere .
Moderne gamber produseres i dag som kopier av <S1> barokkinstrumenter </S1> selv om det finnes eksperimenter med elektriske gamber - nok mest beregnet på <S2> jazz </S2> musikere.
Moderne gamber produseres i dag som kopier av <S1> barokkinstrumenter </S1> selv om det finnes eksperimenter med elektriske gamber - nok mest beregnet på <S2> jazz </S2> musikere.

Kategori : Musikinstrumenter
<S1> Kategori: </S1> <S1> Musikkinstrumenter </S1>
<S1> Kategori: </S1> <S1> Musikkinstrumenter </S1>

Post-Edit Actions