How To Use
  • To navigate between chunks, either use the Next and Previous buttons or simply click on the chunk you wish to edit. You can also use keyboard shortcut Alt+N for Next, Alt+B for Previous, and Alt+M for Mark & Next.
  • Changes are saved as soon as you navigate away from a chunk.
  • Chunks have three states: New, Seen, and Verified.
  • If a chunk is changed while in New state, it will be changed to Seen state.
  • Style markers (e.g. <S4> and </S4>) signify that the text inside has a different format or effect. The markers can be moved around as needed, but don't change the numbers in them.

Hypertekst
Hypertekst
Hypertekst

Et hypertekst-system er en mængde information ( tekst , billeder ) organiseret således at et emne i systemet direkte henviser ( gennem såkaldte hyperlinks ) til andre emner i systemet . Dette tillader læseren frit at navigere , samt flere samtidige forfattere og udvisker dermed skellet mellem læser og forfatter . Det mest velkendte hypertekst-system er World Wide Web , og herunder er Wikipedia et glimrende eksempel .
Et <S1> hypertekstsystem </S1> er en mengde informasjon (tekst, bilder) organisert dermed at et emne i systemet direkte henviser (gjennom såkalte <S2> hyperlenker) </S2> til andre emner i systemet. Dette tillater leseren fritt å navigere, samt flere samtidige <S1> forfattere </S1> og visker dermed ut grensen mellom leser og <S2> forfatter </S2>. Det mest velkjente hypertekstsystemet er <S1> <S2> World Wide Web </S2> </S1>, og herunder er <S3> Wikipedia </S3> et glimrende eksempel.
Et <S1> hypertekstsystem </S1> er en mengde informasjon (tekst, bilder) organisert dermed at et emne i systemet direkte henviser (gjennom såkalte <S2> hyperlenker) </S2> til andre emner i systemet. Dette tillater leseren fritt å navigere, samt flere samtidige <S1> forfattere </S1> og visker dermed ut grensen mellom leser og <S2> forfatter </S2>. Det mest velkjente hypertekstsystemet er <S1> <S2> World Wide Web </S2> </S1>, og herunder er <S3> Wikipedia </S3> et glimrende eksempel.

Hypertekstkonceptet blev udtænkt af præsident Roosevelts videnskabelige rådgiver Vannevar Bush . Han forestillede sig og beskrev i 1945 et informationshåndteringssystem , der kunne indeholde både tekst , billeder , tegninger og noter . Systemet , der blev kaldt Memex ( Memory Extender ) skulle tillade at der blev bladret i al den tilgængelige information og at der kunne etableres link mellem to vilkårlige punkter i informationen . Udover muligheden for at etablere link , skulle der også kunne skabes et spor gennem den tilgængelige information med henblik på at binde information om et emne sammen . Vannevar Bush udtænkte endog ideen om « trail blazers » , personer hvis opgave skulle være at skabe brugbare spor igennem den tilgængelige information , dvs. personer der kunne binde eksisterende offentlig information sammen ved hjælp af hyperlinks .
Hypertekstkonceptet ble tenkt av ut president <S1> Roosevelts </S1> vitenskapelige rådgiver <S2> Vannevar Bush </S2>. Han forestilte seg og beskrev i 1945 et informationshåndteringssystem som kunne inneholde både tekst, bilder, tegninger og noter. Systemet som ble kalt <S1> <S2> Memex (</S2> </S1>Memory Extender) skulle tillate at det ble bladd i all den tilgjengelige informasjonen og at det kunne etableres lenke mellom to vilkårlige punkter i informasjonen. Utover muligheten for å etablere lenke, skulle det også kunne skapes et spor gjennom den tilgjengelige informasjonen med henblikk på å binde informasjon om et emne sammen. Vannevar Bush tenkte ut til og med idé om "trail blazers", personer hvem sin oppgave skulle være å skape brukbare spor gjennom den tilgjengelige informasjonen, dvs. personer som kunne binde sammen eksisterende offentlig informasjon ved hjelp av <S1> hyperlenker </S1>.
Hypertekstkonceptet ble tenkt av ut president <S1> Roosevelts </S1> vitenskapelige rådgiver <S2> Vannevar Bush </S2>. Han forestilte seg og beskrev i 1945 et informationshåndteringssystem som kunne inneholde både tekst, bilder, tegninger og noter. Systemet som ble kalt <S1> <S2> Memex (</S2> </S1>Memory Extender) skulle tillate at det ble bladd i all den tilgjengelige informasjonen og at det kunne etableres lenke mellom to vilkårlige punkter i informasjonen. Utover muligheten for å etablere lenke, skulle det også kunne skapes et spor gjennom den tilgjengelige informasjonen med henblikk på å binde informasjon om et emne sammen. Vannevar Bush tenkte ut til og med idé om "trail blazers", personer hvem sin oppgave skulle være å skape brukbare spor gjennom den tilgjengelige informasjonen, dvs. personer som kunne binde sammen eksisterende offentlig informasjon ved hjelp av <S1> hyperlenker </S1>.

Memex blev aldrig bygget , men Bush skrev i 1945 en artikel « As We May Think » i Atlantic Monthly . En af de der læste den debatskabende artikel var Doug Engelbart der i 1962 ved SRI ( Stanford Research Institute ) indledte et projekt Augment , der bl.a. skulle skabe samspil mellem dokumenter .
Memex ble aldri bygget, men Bush skrev i <S1> 1945 </S1> en artikkel " <S2> As We May Think" </S2> i <S3> Atlantic Monthly </S3>. En av de som leste den debattskapende artikkelen var <S1> Doug Engelbart </S1> som i 1962 ved SRI (Stanford Research Institute) innledet et prosjekt <S2> Augment </S2> som blant annet skulle skape samspill mellom dokumenter.
Memex ble aldri bygget, men Bush skrev i <S1> 1945 </S1> en artikkel " <S2> As We May Think" </S2> i <S3> Atlantic Monthly </S3>. En av de som leste den debattskapende artikkelen var <S1> Doug Engelbart </S1> som i 1962 ved SRI (Stanford Research Institute) innledet et prosjekt <S2> Augment </S2> som blant annet skulle skape samspill mellom dokumenter.

Selve ordet hypertext blev skabt af Ted Nelson i 1965 i forbindelse med det Xanadu system han arbejdede på . Ted Nelson forestillede sig at alt hvad der nogensinde var skrevet skulle være tilgængeligt og krydsrefereret . Termen findes i hans Literary Machines og defineres der som « non-sequential writing » .
Selve ordet <S1> hypertekst </S1> ble skapt av <S2> Ted Nelson </S2> i 1965 i forbindelse med det <S3> Xanadu system </S3> han arbeidet med. Ted Nelson forestilte seg at alt hva som noensinne var skrevet skulle være tilgjengelig og kryssreferert. Termen finnes i hans <S1> Literary Machines </S1> og defineres det som "non-sequential writing".
Selve ordet <S1> hypertekst </S1> ble skapt av <S2> Ted Nelson </S2> i 1965 i forbindelse med det <S3> Xanadu system </S3> han arbeidet med. Ted Nelson forestilte seg at alt hva som noensinne var skrevet skulle være tilgjengelig og kryssreferert. Termen finnes i hans <S1> Literary Machines </S1> og defineres det som "non-sequential writing".

I 1967 udvikledes det første funktionsduelige hypertekstsystem af Andries van Dam ved Brown University og efterfølgende solgte IBM , der havde betalt for udviklingen , systemet til Houston Manned Spacecraft Center hvor det blev anvendt i forbindelse med dokumentationen af Apollo-programmet .
I 1967 ble det første funksjonsdyktige hypertekstsystemet utviklet av <S1> Andries van Dam </S1> ved <S2> Brown University </S2> og etterfølgende solgte <S3> IBM </S3> som hadde betalt for utviklingen, systemet til <S4> Houston Manned Spacecraft Center </S4> hvor det ble brukt i forbindelse med dokumentasjonen av <S5> Apollo-programmet </S5>.
I 1967 ble det første funksjonsdyktige hypertekstsystemet utviklet av <S1> Andries van Dam </S1> ved <S2> Brown University </S2> og etterfølgende solgte <S3> IBM </S3> som hadde betalt for utviklingen, systemet til <S4> Houston Manned Spacecraft Center </S4> hvor det ble brukt i forbindelse med dokumentasjonen av <S5> Apollo-programmet </S5>.

Endelig i 1986 kom det første bredt tilgængelige system Guide fra OWL og i 1987 sendte Apple HyperCard på markedet .
Endelig i <S1> 1986 </S1> kom det første bredt tilgjengelige systemet <S2> Guide </S2> fra OWL og i <S3> 1987 </S3> sendte Apple <S4> HyperCard </S4> på markedet.
Endelig i <S1> 1986 </S1> kom det første bredt tilgjengelige systemet <S2> Guide </S2> fra OWL og i <S3> 1987 </S3> sendte Apple <S4> HyperCard </S4> på markedet.

<br/> Formatet PDF ( Adobe ) , er et layoutformat , der både kan bruges som grundlag for tryksager og læses som elektroniske publikationer , der ligner ttilsvarende ryksager til forveksling . Dokumenter i dette format , der kan være skabt med et vilkårligt tekstbehandlings- eller DTP-program , kan ( evt. via passende efterbehandling ) udformes som hypertekstdokumenter , der både kan rumme hyperlinks mellem de enkelte dele og formularer som brugerne kan udfylde og indsende - enten on-line eller i underskrevet stand efter at være udskrevet på papir .
<br/> Formatet PDF (<S1> Adobe) </S1>, er et layoutformat som både kan brukes som grunnlag for trykksaker og leses som elektroniske publikasjoner som ligner tilsvarende rykksaker til forveksling. Dokumenter i dette formatet som kan være skapt med en vilkårlig tekstbehandling- eller DTP-program, kan (evt. via passende etterbehandling) utformes som hypertekstdokumenter som både kan romme hyperlenker mellom de enkelte delene og formularer som brukerne kan fylle ut og sende inn - enten online eller i signert stand etter å være utskrevet på papir.
<br/> Formatet PDF (<S1> Adobe) </S1>, er et layoutformat som både kan brukes som grunnlag for trykksaker og leses som elektroniske publikasjoner som ligner tilsvarende rykksaker til forveksling. Dokumenter i dette formatet som kan være skapt med en vilkårlig tekstbehandling- eller DTP-program, kan (evt. via passende etterbehandling) utformes som hypertekstdokumenter som både kan romme hyperlenker mellom de enkelte delene og formularer som brukerne kan fylle ut og sende inn - enten online eller i signert stand etter å være utskrevet på papir.

Se også
<S1> Se også </S1>
<S1> Se også </S1>

HTML PHP XML PDF
<S1> HTML </S1> <S2> PHP </S2> XML PDF
<S1> HTML </S1> <S2> PHP </S2> XML PDF

Hyperizons - Hypertext Fiction
<S1> Hyperizons - Hypertext Fiction </S1>
<S1> Hyperizons - Hypertext Fiction </S1>

Kategori : World Wide Web
<S1> Kategori: </S1> <S1> World Wide Web </S1>
<S1> Kategori: </S1> <S1> World Wide Web </S1>

Kategori : Biblioteks- og informationsvidenskab
<S1> Kategori: </S1> <S1> Bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap </S1>
<S1> Kategori: </S1> <S1> Bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap </S1>

Post-Edit Actions