How To Use
  • To navigate between chunks, either use the Next and Previous buttons or simply click on the chunk you wish to edit. You can also use keyboard shortcut Alt+N for Next, Alt+B for Previous, and Alt+M for Mark & Next.
  • Changes are saved as soon as you navigate away from a chunk.
  • Chunks have three states: New, Seen, and Verified.
  • If a chunk is changed while in New state, it will be changed to Seen state.
  • Style markers (e.g. <S4> and </S4>) signify that the text inside has a different format or effect. The markers can be moved around as needed, but don't change the numbers in them.

Befolkningstæthed
Befolkningstetthet
Befolkningstetthet

Kort over befolkningstætheden i Norden opgjort på administrative enheder . Kortet viser på den ene side de meget store uligheder i befolkningstætheden inden for samme land , på den anden betydningen af landskabelige , politisk-administrative og næringsmæssige forhold .
<S1> Kort over befolkningstettheten i Norden gjort på opp administrative enheter. </S1> <S1> Kortet viser på den ene side de svært store ulikhetene i befolkningstettheten innen samme land, på den annen betydningen av landskapsmessige, politiskadministrative og næringsmessige forhold. </S1>
<S1> Kort over befolkningstettheten i Norden gjort på opp administrative enheter. </S1> <S1> Kortet viser på den ene side de svært store ulikhetene i befolkningstettheten innen samme land, på den annen betydningen av landskapsmessige, politiskadministrative og næringsmessige forhold. </S1>

Befolkningstætheden udtrykkes som antal personer pr. km² . Normalt udtrykkes disse enten for administrative enheder ( sogn , kommune , herred , amt , stat ) eller for et vel afgrænset område ( fx en ø ) .
<S1> Befolkningstettheten </S1> uttrykkes som antall personer pr. <S2> km2 </S2>. Normalt uttrykkes disse enten for administrative enhetene (<S1> sogn </S1>, <S2> kommune </S2>, <S3> herred </S3>, <S4> fylke </S4>, <S5> stat) </S5> eller for et vel avgrenset område (f.eks. en <S6> øy) </S6>.
<S1> Befolkningstettheten </S1> uttrykkes som antall personer pr. <S2> km2 </S2>. Normalt uttrykkes disse enten for administrative enhetene (<S1> sogn </S1>, <S2> kommune </S2>, <S3> herred </S3>, <S4> fylke </S4>, <S5> stat) </S5> eller for et vel avgrenset område (f.eks. en <S6> øy) </S6>.

Bestemmende forhold
<S1> Bestemmende forhold </S1>
<S1> Bestemmende forhold </S1>

Kort over befolkningstætheden 1994
<S1> Kort over befolkningstettheten 1994 </S1>
<S1> Kort over befolkningstettheten 1994 </S1>

Befolkningstætheden afspejler altid i nogen grad erhvervsmulighederne for det pågældende sted . Udnyttelse af tidligere uudnyttede næringsmuligheder eller ændringer i disse vil tillige medføre ændringer i befolkningens fordeling . I ældre tid ( inden bilismen og industrialiseringen slog igennem ) afspejlede befolkningstætheden fortrinsvis landbrugets forhold ( jorder med gode jordbundsforhold havde en større tæthed ) , idet kystegne med gode muligheder for fiskeri og/eller søfart tillige skilte sig ud . Selv efter bilismens gennembrud er der en vis sammenhæng , idet man nu blot må tilføje landskabelig skønhed , skatteforhold , politiske forhold , tilgængelighed ved samfærdselsmidler og byplanlægning som supplerende forhold , der i større eller mindre grad influerer på bosætningsfordelingen .
Befolkningstettheten avspeiler alltid til en viss grad næringsmulighetene for det vedkommende stedet. Utnyttelse av tidligere uutnyttede næringsmuligheter eller endringer i disse vil i tillegg medføre endringer i befolkningens <S1> fordeling </S1>. I eldre tid (før bilismen og industrialiseringen slo igjennom) avspeilte befolkningstettheten fortrinnsvis landbrukets forhold (jorder med gode jordbunnsforhold hadde en større tetthet), idet kystegn med gode muligheter for <S1> fiskeri </S1> og/eller <S2> sjøfart </S2> i tillegg skilte ut seg. Selv etter bilismens gjennombrudd er det en viss sammenheng, idet man nå bare må legge til landskapsmessig skjønnhet, skatteforhold, politiske forhold, tilgjengelighet ved samferdselsmiddel og <S1> byplanlegging </S1> som supplerende forhold som i større eller mindre grad influerer på <S2> bosetningsfordelingen </S2>.
Befolkningstettheten avspeiler alltid til en viss grad næringsmulighetene for det vedkommende stedet. Utnyttelse av tidligere uutnyttede næringsmuligheter eller endringer i disse vil i tillegg medføre endringer i befolkningens <S1> fordeling </S1>. I eldre tid (før bilismen og industrialiseringen slo igjennom) avspeilte befolkningstettheten fortrinnsvis landbrukets forhold (jorder med gode jordbunnsforhold hadde en større tetthet), idet kystegn med gode muligheter for <S1> fiskeri </S1> og/eller <S2> sjøfart </S2> i tillegg skilte ut seg. Selv etter bilismens gjennombrudd er det en viss sammenheng, idet man nå bare må legge til landskapsmessig skjønnhet, skatteforhold, politiske forhold, tilgjengelighet ved samferdselsmiddel og <S1> byplanlegging </S1> som supplerende forhold som i større eller mindre grad influerer på <S2> bosetningsfordelingen </S2>.

Fordele og ulemper
<S1> Fordeler og ulemper </S1>
<S1> Fordeler og ulemper </S1>

Anvendelsen af befolkningstæthed som udtryk for befolkningens fordeling rummer visse fordele : dels kan man ( formelt ) sammenholde to vilkårligt valgte steder og tider og derved danne sig indtryk af større eller mindre befolkningstæthed ; man kan sig , at som mål for befolkningens fordeling er befolkningstæthed anvendelig uberoende af tid og sted .
Bruken av befolkningstetthet som uttrykk for befolkningens fordeling rommer visse fordeler: dels kan man (formelt) sammenholde to vilkårlig valgte steder og tider og dermed danne seg inntrykk av større eller mindre befolkningstetthet; man kan seg at som mål for befolkningens fordeling er befolkningstetthet anvendelig ubetrodde av tid og sted.
Bruken av befolkningstetthet som uttrykk for befolkningens fordeling rommer visse fordeler: dels kan man (formelt) sammenholde to vilkårlig valgte steder og tider og dermed danne seg inntrykk av større eller mindre befolkningstetthet; man kan seg at som mål for befolkningens fordeling er befolkningstetthet anvendelig ubetrodde av tid og sted.

På den anden side er der også visse problemer ved fastlæggelsen af befolkningstætheder . Da befolkningstætheden i almindelighed vil være uens fra sted til sted , bliver afgrænsningen af det område , hvis befolkningstæthed udtrykkes , at største betydning . Således kan en stationsby eller anden bymæssig bebyggelse ( der jo tidligere ikke udgjorde en administrativt afgrænset enhed ) påvirke den gennemsnitlige befolkningstæthed for det sogn eller den kommune , den ligger i . På tilsvarende måde kunne i ældre til størrelsen af en købstads landdistrikt ( det vil sige ikke-bymæssigt bebyggede del af købstadskommunens område ) også påvirke den gennemsnitlige befolkningstæthed . Desuden kunne afgrænsningen af det administrative område , hvis befolkningstæthed beregnes , yde indflydelse på udfaldet : måske ville en flytning af områdets afgrænsning i den ene eller anden retning påvirke udfaldet . Dertil kommer spørgsmålet om de inden for et område beliggende ubeboelige dele ( søer , skove og lignende ) - for slet ikke at tale om et tilhørende havområde - med rimelighed kan og bør medregnes .
På den andre siden er det også visse problemer ved fastleggelsen av befolkningstettheter. Da befolkningstettheten i alminnelighet vil være uens fra sted til sted, blir avgrensningen av det området hvem sin befolkningstetthet uttrykkes, at største betydning. Dermed kan en <S1> stasjonsby </S1> eller annen bymessig bebyggelse (som jo tidligere ikke utgjorde en administrativt avgrenset enhet) påvirke den gjennomsnittlige befolkningstettheten for det sognet eller den kommunen, den ligger <S2> i </S2>. På tilsvarende måte kunne i eldre til størrelsen av en <S1> kjøpstads </S1> landdistrikt (det vil si ikke-bymessig bebygd del av <S2> kjøpstadskommunens </S2> område) også påvirke den gjennomsnittlige <S3> befolkningstettheten </S3>. Dessuten kunne avgrensningen av det administrative området, hvem sin befolkningstetthet beregnes, yte innflytelse på utfallet: kanskje ville en flytting av områdets avgrensning i den ene eller annen retningen påvirke utfallet. Dit kommer spørsmålet om dem innen et område beliggende ubeboelige deler (<S1> sjøer </S1>, <S2> skoger </S2> og lignende) - for slett ikke å snakke om et tilhørende <S3> havområde - </S3> med rimelighet kan og bør medregnes.
På den andre siden er det også visse problemer ved fastleggelsen av befolkningstettheter. Da befolkningstettheten i alminnelighet vil være uens fra sted til sted, blir avgrensningen av det området hvem sin befolkningstetthet uttrykkes, at største betydning. Dermed kan en <S1> stasjonsby </S1> eller annen bymessig bebyggelse (som jo tidligere ikke utgjorde en administrativt avgrenset enhet) påvirke den gjennomsnittlige befolkningstettheten for det sognet eller den kommunen, den ligger <S2> i </S2>. På tilsvarende måte kunne i eldre til størrelsen av en <S1> kjøpstads </S1> landdistrikt (det vil si ikke-bymessig bebygd del av <S2> kjøpstadskommunens </S2> område) også påvirke den gjennomsnittlige <S3> befolkningstettheten </S3>. Dessuten kunne avgrensningen av det administrative området, hvem sin befolkningstetthet beregnes, yte innflytelse på utfallet: kanskje ville en flytting av områdets avgrensning i den ene eller annen retningen påvirke utfallet. Dit kommer spørsmålet om dem innen et område beliggende ubeboelige deler (<S1> sjøer </S1>, <S2> skoger </S2> og lignende) - for slett ikke å snakke om et tilhørende <S3> havområde - </S3> med rimelighet kan og bør medregnes.

Befolkningstæthed pr. km² for alle lande i [ [ 2006 ] ] . Bag de gennemsnitlige tal genner sig større og mindre uligheder i de enkelte lande
<S1> Befolkningstetthet pr. km2 for alle land i[[2006]]. </S1> <S1> Bak de gjennomsnittlige tallene driver seg større og mindre ulikheter i de enkelte landene </S1>
<S1> Befolkningstetthet pr. km2 for alle land i[[2006]]. </S1> <S1> Bak de gjennomsnittlige tallene driver seg større og mindre ulikheter i de enkelte landene </S1>

Da det - som oven for er fremgået - ikke er alt land , der reelt er beboeligt , og da befolkningstætheden i bymæssige bebyggelser er langt større end i de landlige områder , kan disse gennemsnit være noget , ja meget , vildledende . Eksempelvis var den gennemsnitlige befolkningstæthed på Sjælland i 1955 241,3 indbyggere pr. km² , hvilket kan sammenlignes med 66,4 indbyggere pr. km² i Jylland , 116,3 indbyggere pr. km² på Fyn med omliggende øer , 74,5 indbyggere pr. km² på Lolland - Falster og 82,8 indbyggere pr. km² på Bornholm . Udskilles imidlertid hovedstadsområdet ( 3.428 indbyggere pr. km² ) bliver den gennemsnitlige befolkningstæthed for resten af Sjælland 92,7 indbyggere pr. km² eller omtrent af samme størrelse som resten af landet .
Siden det - som oven for er fremgått - ikke er alt land som i praksis er beboelig, og siden befolkningstettheten i bymessige bebyggelser er langt større enn i de landlige områdene, kan disse gjennomsnittene være noe, ja svært, villedende. For eksempel var den gjennomsnittlige befolkningstettheten på <S1> Sjælland </S1> i <S2> 1955 </S2> 241,3 innbyggere pr. km2, noe som kan sammenlignes med 66,4 innbyggere pr. km2 på <S3> Jylland </S3>, 116,3 innbyggere pr. km2 på <S4> Fyn </S4> med omliggende øyer, 74,5 innbyggere pr. km2 på <S5> Lolland - </S5> <S1> Falster </S1> og 82,8 innbyggere pr. km2 på <S2> Bornholm </S2>. Skilte imidlertid ut <S1> hovedstadsområdet (</S1>3428 innbyggere pr. km2) blir den gjennomsnittlige befolkningstettheten for resten av <S2> Sjælland </S2> 92,7 innbyggere pr. km2 eller omtrent av samme størrelse som resten av <S3> landet </S3>.
Siden det - som oven for er fremgått - ikke er alt land som i praksis er beboelig, og siden befolkningstettheten i bymessige bebyggelser er langt større enn i de landlige områdene, kan disse gjennomsnittene være noe, ja svært, villedende. For eksempel var den gjennomsnittlige befolkningstettheten på <S1> Sjælland </S1> i <S2> 1955 </S2> 241,3 innbyggere pr. km2, noe som kan sammenlignes med 66,4 innbyggere pr. km2 på <S3> Jylland </S3>, 116,3 innbyggere pr. km2 på <S4> Fyn </S4> med omliggende øyer, 74,5 innbyggere pr. km2 på <S5> Lolland - </S5> <S1> Falster </S1> og 82,8 innbyggere pr. km2 på <S2> Bornholm </S2>. Skilte imidlertid ut <S1> hovedstadsområdet (</S1>3428 innbyggere pr. km2) blir den gjennomsnittlige befolkningstettheten for resten av <S2> Sjælland </S2> 92,7 innbyggere pr. km2 eller omtrent av samme størrelse som resten av <S3> landet </S3>.

Problemer med klasseafgrænsningen
<S1> Problemer med klasseavgrensningen </S1>
<S1> Problemer med klasseavgrensningen </S1>

Det andet grundlæggende problem ved sammenligninger af ulige steders befolkningstætheder er naturligvis sammenfatningen af befolkningstætheder i grupper eller klasser : i princippet vil man kunne finde næsten glidende skalaer for befolkningstætheder , hvorfor det er afgørende at opstille klasseafgrænsninger , der afspejler vigtige skillelinier med hensyn til befolkningstætheden . Man må her regne med , at det især er i den lavere ende af skalaen , at det kan være af værdi at foretage klasseafgrænsninger , mens det i den høje ende af skalaen er af mindre betydning . Dertil kommer et tidsmæssigt problem : de skillelinier , som på et givet tidspunkt måtte tegne sig , kan senere vise sig at have flyttet sig som følge af den almindelige befolkningsudvikling for det samlede område .
Det annet grunnleggende problemet ved sammenligninger av ulike steders befolkningstettheter er naturligvis sammendraget av befolkningstettheter i grupper eller klasser: i prinsippet vil man kunne finne nesten gliende skalaer for befolkningstettheter, hvorfor det er avgjørende å stille opp klasseavgrensninger som avspeiler viktige skillelinjer med hensyn til befolkningstettheten. Man må her regne med at det særlig er i den lavere enden av skalaen at det kan være av verdi å foreta klasseavgrensninger, mens det i den høye enden av skalaen er av mindre <S1> betydning </S1>. Dit kommer et tidsmessig problem: de skillelinjene som på et gitt tidspunkt måtte tegne seg, kan senere vise seg å ha flyttet seg som følge av den vanlige befolkningsutviklingen for det samlede området.
Det annet grunnleggende problemet ved sammenligninger av ulike steders befolkningstettheter er naturligvis sammendraget av befolkningstettheter i grupper eller klasser: i prinsippet vil man kunne finne nesten gliende skalaer for befolkningstettheter, hvorfor det er avgjørende å stille opp klasseavgrensninger som avspeiler viktige skillelinjer med hensyn til befolkningstettheten. Man må her regne med at det særlig er i den lavere enden av skalaen at det kan være av verdi å foreta klasseavgrensninger, mens det i den høye enden av skalaen er av mindre <S1> betydning </S1>. Dit kommer et tidsmessig problem: de skillelinjene som på et gitt tidspunkt måtte tegne seg, kan senere vise seg å ha flyttet seg som følge av den vanlige befolkningsutviklingen for det samlede området.

Litteratur
<S1> Litteratur </S1>
<S1> Litteratur </S1>

Aage Aagesen : « Esbjergs erhvervsgeografiske Betydning » ( i : Esbjerg 1868-1943 )
<S1> Aage Aagesen </S1>: "Esbjergs næringslivsgeografiske Betydning" (i: <S1> Esbjerg 1868-1943) </S1>
<S1> Aage Aagesen </S1>: "Esbjergs næringslivsgeografiske Betydning" (i: <S1> Esbjerg 1868-1943) </S1>

Aage Aagesen : « Befolkningen » ( Niels Nielsen ( red. ) : Atlas over Danmark . serie I , bind 2 ; Det Kongelige Danske Geografiske Selskab , København 1961 )
Aage Aagesen: "Befolkningen" (Niels Nielsen (red.): <S1> Atlas over Danmark </S1>. serie dere, bind 2; Det Kongelige Danske Geografiske Selskap, København 1961)
Aage Aagesen: "Befolkningen" (Niels Nielsen (red.): <S1> Atlas over Danmark </S1>. serie dere, bind 2; Det Kongelige Danske Geografiske Selskap, København 1961)

Eksterne henvisninger
<S1> Eksterne henvisninger </S1>
<S1> Eksterne henvisninger </S1>

Aage Aagesen : « Nordslesvigs befolkningsgeografi » ( Geografisk Tidsskrift , Bind 57 ; 1958 )
<S1> Aage Aagesen: </S1> " <S1> Nordslesvigs befolkningsgeografi" (<S2> Geografisk Tidsskrift </S2>, Bind 57; </S1> <S1> 1958) </S1>
<S1> Aage Aagesen: </S1> " <S1> Nordslesvigs befolkningsgeografi" (<S2> Geografisk Tidsskrift </S2>, Bind 57; </S1> <S1> 1958) </S1>

Noter
<S1> Noter </S1>
<S1> Noter </S1>

Se også
<S1> Se også </S1>
<S1> Se også </S1>

Verdens landes befolkningstæthed
<S1> Verdens landes befolkningstetthet </S1>
<S1> Verdens landes befolkningstetthet </S1>

Kategori : Demografiske begreber
<S1> Kategori: </S1> <S1> Demografiske begreper </S1>
<S1> Kategori: </S1> <S1> Demografiske begreper </S1>

pfl : B'velgerungsdischd
<S1> pfl: </S1> <S1> Bvelgerungsdischd </S1>
<S1> pfl: </S1> <S1> Bvelgerungsdischd </S1>

xmf : მახორობაშ მეჭედალა
<S1> xmf: </S1> <S1> მახორობაშ მეჭედალა </S1>
<S1> xmf: </S1> <S1> მახორობაშ მეჭედალა </S1>

Post-Edit Actions